Byggets plasseringen i terrenget og de gjenkjennbare elementene som sløret, hallrommet og tribunen gjør at bygget ivaretar arven etter gamle Jordal Amfi som stod klar til OL i 1952.

Et massivt anlegg nærmest kamuflert i omgivelsene

Det karakteristiske taket eller «taksløret» på arenaen bølger i takt med terrengets fall og bidrar til å dra ned skalaen på det store bygningsvolumet, samtidig som det kaster minst mulig skygge på parkomgivelsene. I sydvest gjør “taksløret” et brått byks for å gjenspeile buen over det gamle scenehuset som stod på samme sted.

– De aller fleste arenaer og stadioner verden over står på flatmark med mye armslag rundt seg. Jordal Amfi ligger derimot dyttet godt inn under bakkenivå. Dette utgangspunktet gjør at arenaen med alle funksjoner er satt sammen på en ganske spesiell måte, forteller Rakke.

Byggets fire etasjer utnytter det omkringliggende terrenget, som griper inn i bygget og danner forplasser for inngangspartier på alle de ulike nivåene.

– Det er ganske unikt å kunne entre alle byggets etasjer direkte fra terreng. Dette bidrar til at arenaen oppleves som et bygg “i” landskapet, og ikke et bygg “på” landskapet, fortsetter Rakke.

Banebrytende klimatiltak

Jordal Amfi var en av landets første fossilfrie byggeplasser og har satt en ny standard for energiøkonomisering og innovativ bruk av miljøteknologi. Den nye hallen er prosjektert som passivhus, og målet er å redusere energiforbruket til omtrent en tredjedel av forbruket i gamle Jordal Amfi.

– Vi er stolte av å ha vært med på å jobbe i et prosjekt som er så energieffektivt med flere banebrytende løsninger i arenasammenheng. For oss har det betydd høye krav til alle bygningselementer, vi har faktisk prosjektert med over 50 veggtyper med ulike kombinasjoner av klima-, brann-, konstruksjon-, akustikk-, og generelle brukskrav. Dette sier også noe om kompleksiteten i alle overganger mellom gulv, vegger, dekker og et bølgende tak, avslutter Rakke. 

Se flere bilder på vår prosjektside om Jordal Amfi her.