Strømmen Verksted

Strømmen Verksted var opprinnelig et mekanisk verksted som gjennom tiden har fungert både som jernstøperi og stålverksted.

Olav Thon Gruppen kjøpte Strømmen Verksted i 1996 etter at virksomheten ble besluttet nedlagt.  Området er svært sentralt beliggende mellom Strømmen stasjon og Strømmen sentrum, og er nærmeste nabo til Strømmen Storsenter.  Det gir grunnlag for en utbygning som kan tilføre Strømmen sentrum nye gater, plasser og bebyggelse som bygger opp under tettstedet som et viktig urbant knutepunkt. Samtidig forsterkes grønnstrukturen langs Sagelva med etablering av turvei langs elvebredden.

Byggetrinn 3 vil bli et boligprosjekt nært knyttet opp mot byggetrinn 2, men er ennå ikke rammesøkt.  For byggetrinn 4-7 er det gitt rammetillatelse. Planlagt oppstart for bygging er høsten 2022.

Bebyggelsen er utformet som oppdelte volumer, hovedsakelig i tegl, men med innslag av lakkerte metallplater. Med en varm og gyllen kulør som gjennomgangstema for kvartalet, og med stofflighet og materialkvaliteter som henleder til historien på stedet, legges det til rette for en bebyggelse med en rolig og samlende karakter, og med høy grad av variasjon, og relieffvirkning. Bygningsvolumene er organisert rundt torg og møteplasser, og et nett av ganglinjer på tvers og langsmed den nye bebyggelsen, skal sikre god tilgjengelighet i og igjennom området.  Bygningsutformingen bygger opp under tettstedet som et viktig urbant knutepunkt. Samtidig skal forlengelsen av grøntstrukturen langs Sagelva forsterkes med etablering av turvei langs elvebredden, samt nyopprettede friområder i tilknytning til denne. Hovedadkomst for biltrafikk til området vil skje fra nyanlagt rundkjøring i Sagveien til underjordisk parkeringsanlegg.  Innkjøring for nyttetrafikk vil skje på terreng inn i planområdet via ny kjørebro over Sagelva fra Frydenlundsgata. Gående og syklende vil i tillegg få tilgang til og gjennom området fra Stasjonsveien og togstasjonen.

Hovedtorget i prosjektet omrammes av den eksisterende verksbygningen og boligene i byggetrinn 1-3 i nord, og bygningsvolumet med senterfunksjoner med boliger over mot syd.  Boliginngangene er fordelt i en jevn rytme langs med fasaden, og frembringer derved naturlige grenser for størrelsene på næringslokalene på plan 1.  Det blir derved flest mulig butikker/restauranter med direkte henvendelse mot torget. Dette igjen styrker livet på plassen.  Boliginngangene formes som inntrukne nisjer i teglfasaden, for å uttrykke disse halvprivate sonene/ funksjonen i det offentlige bymiljø.  Volumet med senterfunksjon, trer tilbake i fasaden, slik at det oppstår en rytme i fasaderekken mot plassen hvor boligene iscenesettes som aktive og lettfattelige/forståelige bestanddeler/komponenter i bymiljøet. Boligene leses som romdannende elementer, og funksjonen «å bo» settes i forrang.  Baldakinen skaper soner for opphold langs restaurantfasadene, og skjerming mot støy for boligene over.

Boligene og barnehagen er plassert over næringsarealene, og har sine utearealer på taket av disse.  Hver av byggene er formgitte som separate enheter med en plassering tilbaketrukket og skjermet fra bymiljøet.  Alle leiligheter hat tilkomst til den private takhagen, og med orientering mot elvelandskapet. Her ved takhagen på plan 3 finner barnehagen sin naturlige plass, sentralt og samtidig skjermet fra bylivet på bakkeplan.

Badet, det største volumet i konteksten, skiller seg fra den øvrige bebyggelsen i form og funksjon, og med et innhold som tilsier behov for skjerming mot innsyn.  Med begrensede muligheter for å åpne opp mot tilstøtende byrom, inviteres til innsyn og kontakt på tvers ved nøye plasserte vindusåpninger/vyer, skåret i volumet.  Badet, med perforert, bakbelyst kledning, vil fremstå med vekslende form og farge avhengig av sesong og tid på døgnet.  I sammenhengen med den nye og historiske teglbebyggelsen i Verkstedsgata, ved ankomst fra Frydenlundsgata, vil Badelandet utgjøre et fondmotiv i bymiljøet; forfinet, innbydende og samtidig skulpturalt. 

Helsehuset, lengst sør i tiltaket, og med henvendelse både langsmed elveparken og retning adkomsten fra Strømmen stasjon, vil for mange tilreisende utgjøre det første møtet med nye Strømmen Verksted. 

Helsehusets vestfasade og parken danner rammene om torg T2. Helsehuset skal BREEAM-NOR sertifiseres; hvilket betyr at det er lagt særskilt vekt på bærekraftig design.  Dette vil bli videreført gjennom hele byggeprosjektet til overlevert bygg.

 Reguleringen for Strømmen Verksted, som også er gjennomført av Hille Melbye Arkitekter, har tilrettelagt for at det i parken forran Helsehuset kan bygges et fremtidig høyhus med funksjon kontor eller hotell.