Type:
Publikumsarena for isidrett
År:
2015-2020
Status:
Ferdigstilt
Beliggenhet:
Jordalgata 11, Oslo
Kontaktpersoner:
Robin Rakke, Magnus S. Johansen og Fredrikke Thuestad
Oppdragsgiver:
Kultur- og Idrettsbygg (KID) og entreprenør NCC
Nye Jordal Amfi er en energieffektiv publikumsarena for ishockey med en tilskuerkapasitet på 5300 plasser. Arenaen er hjemmet til den meritterte bredde- og eliteklubben Vålerenga. I tillegg til ishockey kan komplekset huse en rekke andre arrangementer innendørs, samt tilby rom for rekreasjon og uorganisert aktivitet i grensesnittet mellom bygg og landskap. Amfiet skal være en arena for de store anledningene, og like viktig et attraktivt sted for lokalaktivitet i hverdagen. Komplekset er en del av et større transformasjonsprosjekt i Jordal-parken, som blant annet inkluderer gjenåpning av Hovinbekken. Parken for idrett og rekreasjon er omringet av en tett bystruktur og ligger kun to kilometer øst for Oslo S.
Det originale og sagnomsuste Jordal Amfi, tegnet av arkitektene Rinnan og Tveten, ble bygget for vinter-OL i Oslo 1952. I etterkrigstiden skulle Norge som nasjon gjenreises gjennom blant annet idrett og spektakulære publikumsanlegg. Arkitektene var inspirert av antikkens teater og ga amfiet bratte tribuner tilpasset landskapet i et gammelt teglsteinsuttak på Jordal. Den intime tribuneformen skulle gi publikum god sikt og en spesiell nærhet til utøverne på aktivitetsflaten. Arenarommet ble holdt på plass av en skråstilt takbrem som omsluttet anlegget i terrenget.
Tidlig i prosessen med Nye Jordal Amfi ble antikvariske myndigheter engasjert i prosjektet. Dette resulterte i en beslutning om at den nye arenaen skulle bygge videre på noen av de arkitektoniske grepene som gjorde det gamle amfiet unikt, herunder stedstilpasning, takform og tribuneform. Nye Gamle Jordal Amfi er et immaterielt rehabiliteringsprosjekt som skal videreføre og styrke funksjonen til det originale amfiet. Dette skal bidra til at kulturen, historien og stedet bevares, videreutvikles og forsterkes. Besøkende skal kunne kjenne seg igjen i det nye amfiet. I tillegg er det tilført noen fremtidsrettede arkitektoniske grep som skal bidra til økt tilgjengelighet, åpenhet, flerbruk og energieffektivitet.
FOTOGRAFIER:
Einar Aslaksen / Pudder Agency
Det karakteristiske «taksløret» heller inn over amfisøkket og omkranser hele arenavolumet. I sin runddans omkring bygget bølger sløret seg i takt med terrengets form og bidrar til å dra ned skalaen på det store bygningsvolumet. Skråstillingen bidrar samtidig til at det store bygningsvolumet kaster minst mulig skygge på parkomgivelsene. I sydvest gjør «taksløret» et brått byks av respekt for det ikoniske taket over det gamle scenebygget.
De aller fleste arenaer verden over står på flatmark, er luftige og har mye armslag omkring seg. Jordal Amfi, derimot, er en svært kompakt arena som ligger dyttet godt inn i en skråning. Dette utgangspunktet gjør at byggets logistikk er satt sammen på en annerledes og mer stedsspesifikk måte. Det lokale terrenget, med 12 meter høydeforskjell fra nord til syd, gjør at alle byggets etasjer kan entres direkte fra bakkenivå. Publikum kommer da direkte inn på planet ovenfor tribunene de skal ned på. Dette gir en kort avstand
mellom inngangssituasjon og tribunesete forsterket av direkte siktlinjer mellom ute og inne. Etasjedekkene i hvert plan er forlenget ut og forbi fasadelivet til arenavolumet for å lage plassrom foran inngangene, som videre griper tak og fletter seg inn i det skrånende terrenget. Plassrommene som er dannet i overgangen mellom bygg og landskap søker å invitere til rekreasjon og uorganiserte aktiviteter for flere brukergrupper. Nye Jordal Amfi er en arena i parken, ikke en arena med park omkring den.
Arenaen har flere innovative og bærekraftige løsninger som gjør det til et svært energieffektivt bygg i sin klasse. Passivhusskall, soner med klimaskiller, energistyringssystemer, automatiske solskjermer, solcellepaneler, grønt tak, energibrønner m.m. gjør det til en tre ganger så energieffektiv arena som sin forgjenger. Videre har prosjektet hatt en av Norges første fossilfrie byggeplasser.
Det har vært et mål å utnytte det sosiale potensialet i grensesnittet mellom bygg og park i større grad enn det forgjengeren gjorde. Som så mange andre arenaer av den forrige generasjonen var Jordal Amfi et introvert bygg som fungerte som et sort hull i omgivelsene sine, og med et uforløst sosialt forhold til parken og nabolaget omkring. I lys av dette søker den nye arenaen et mer sosialt og dynamisk forhold til omgivelsene sine. Gjennom transparente fasader kan den hverdagslige aktiviteten på isflaten, og i bygget for øvrig, kommuniseres rett ut i gata til inspirasjon og trygghet for forbipasserende og de mange brukergruppene av parken. Samtidig tillater transparensen at hverdagen utenfor inviteres inn i arenaen. I dette grensesnittet har arenaen nyetablerte møteplasser som stedet ikke hadde tidligere. Under nedstengingen av publikumsaktiviteter høsten 2020 har folket samlet seg på plassen nord for arenaen for å overvære elitekamper fra utsiden.
Arenarommets utforming skal minne om det originale hallrommet med sin asymmetriske tribuneform. Den nye tribunen er delt opp i en øvre- og nedre tribuneseksjon for å oppfylle dagens krav til funksjonalitet. Øvre tribune har en asymmetrisk form som følger terrengets stigningsforhold i den omkringliggende parken. Dette gjør at arenarommet kommuniserer med terrenget utenfor, og plasserer rommet i et spesifikt sted.
Over er et utsnitt fra Rhino-modellen som gir et godt bilde av arenaen i landskapet. Taksløret er prosjektert og bygget som et tak-over-tak, hvor det nederste sjiktet består av lettakselementer som spenner mellom skråstilte stålbjelker. Den øvre takflaten er løftet opp av stålbraketter og trebjelker for å skape det dobbelt- krumme taksløret med den kontinuerlige bølgende bevegelsen.